I 2010 vart byggetrinn 2 satt i drift, 8 nye møller var då satt opp. Desse møllene var av typen Enercon E70 som er eit tysk selskap og dei har ei navhøgde på 64 m og ein rotordiameter på 71 meter. Møllene som er blitt plasserte nord nordaust for dei gamle er på 2300 kW og dei 8 møllene kan ha ein årsproduksjon på 53 GWh.
Dette er nok energi til at samla produksjon for Mehuken I og II kan forsyne ca 3000 husstandar.
   
Til Kvalheim Kraft sine heimesider
 
          
   


Kontrakt med grunneigarane på Mehuken II vart skreve med grunneigarane i 2003 så det gjekk 6 år før det vart oppstart på anlegget. I den kontrakten låg det og eit årleg indeksregulert tilskot til Kvalheim Grendahus. I 2009 starta anleggsperioden opp med å bygge veier, reise eit servicebygg og støype fundamenter til dei nye møllene.

Anleggsperiode:

    

   



             

Sommaren 2010 ankom dei fyrste møllene med båt til Måløy, transporten vidare skjedde med spesialbiler med politieskorte.


      

Arbeidet med å røyse møllene starta umidelbart etterkvart som delane vart transportert til Mehuken. Dette var veldig veiravhengig så ved for sterk vind måtte monteringa utsettast.

    
 

Åpningsfest:

     
29.oktober 2010 var det åpning av Mehuken II. I skikkeleg vindmølleveir var det fylkesordførar Nils R Sandal som fikk æren av dette. Etterpå var det bevertning og taler i Kvalheim Grendahus.
Under ser vi tidlegare sjef i Kvalheim Kraft Bjørn Husemoen som også var tilstades på åpninga.



 

I et vindkraftverk blir vindens bevegelsesenergi omdanna til elektrisk energi. Dei fleste moderne møllene produserer i dag energi ved vindhastighetar mellom 4 og 25 m/s. Med de vindforholda vi har i Noreg, regner vi med at antal brukstimar kan være i overkant av 3000 timer på de godt egna steda. 

                     
         
Den faktiske vindproduksjonstida er større. Brukstid er beregnett gjennom å dividere årlig produksjon på vindmøllas installerte effekt, og den angir dermed utnyttingsgraden av den installerte effekten.
Energien i vinden er proporsjonal med vindhastigheita i tredje potens. Vindforholda er derfor den viktigaste faktoren for å auke energiproduksjonen og betre økonomien i et vindkraftverk.

Ei vindmølle utnytter 25 - 35 % av vindenergien som passerer rotorarealet. Maksimal teoretisk utnytting av vindenergien er ca. 60 %.



Ei vindmølle på ein god plassering produsere i et normalt år ca 6000 timer. Det er 68%av årets timer natt og dag. I løpet av 20 år blir det ca120000 timer. Møllevingane og hovudakslingen har føretatt meir enn 200 millionar omdreinginger i møllens levetid.

       Til Kvalheim Kraft sine heimesider